Pride-måned og å komme ut: gjør og ikke gjør – iO Donna

Pride-måneden farger juni over hele verden. Og han farger den regnbuen, som "frihetsflagget" , frihetsflagget, et symbol på homofil og lesbisk stolthet siden 1980-tallet. I Italia starter vi 11. juni i byer som Roma, Bergamo og Genova. 18. juni går Parma og Torino ned på piazza, 25. juni er det Bolognas tur. Paradene i Milano og Napoli må imidlertid vente til 2. juli. Kort sagt en veldig travel begivenhetskalender som selv i dag, i 2022, deler opinionen. Ikke bare fra den rette verden.

Pride-måneden: hvordan den ble født

«Det er en historie, kanskje mer en legende, som matcher begynnelsen av bevegelsen for homofil frigjøring og rettigheter med Judy Garlands død 22. juni 1969.Det homofile miljøet var veldig imponert over det som skjedde, og 28. juni, etter å ha deltatt i begravelsen, befant de seg i en bar i New York, Stonewall, for å dele et øyeblikks sorg. Den natten, som mange andre ganger tidligere, slo politiet i New York til for å arrestere og banke opp alle som ikke hadde på seg passende klær og i tråd med kjønnet deres. Den kvelden begynte imidlertid et opprør. Og her smelter myten sammen med virkeligheten. For første gang i historien gjorde homofile, lesbiske, bifile, transvestitter og transvestitter opprør mot overgrepene og reagerte på agentenes krenkelser. I 1969 ble homofili forbudt og straffet nesten over alt, selv i USA», forklarer Alessandro Cozzolino, Life Coach og forfatter av «Jeg ville bare være lykkelig. Homofili fort alt av en homofil» (Centauria).

The Message of Pride

«“Vi er ikke annenrangs borgere. Vi er ikke søppel, kriminelle, syndere eller syke mennesker. Vi er mennesker som deg." Det var og fortsetter å være et av hovedbudskapene til Pride. Dette ordet på engelsk betyr stolthet, men det bør tolkes mer som verdighet eller, enda bedre, som det motsatte av ordet skam. For skam er følelsen som fortsatt følger mange ikke-heteroseksuelle i dag. Ingen heterofile skammer seg over å være heterofile eller blir ledd av, fornærmet, slått bare fordi han er heteroseksuell. For de som ikke er heterofile er historien imidlertid en ganske annen. Og selv om det er tatt gigantiske skritt på over femti år, er det fortsatt en lang vei å gå», fortsetter Livscoachen.

Hvordan komme ut

«Det kan ikke være en regel, en bruksanvisning på hvordan og når man skal komme ut. Alle vet når det er riktig tidspunkt og hvilke ord de skal bruke, fordi alle kommer fra en familie som er unik og ikke kan gjentas. Jeg vil invitere heterofile til å gjøre det klart for de som ikke er heterofile at det ikke er noe problem, at det ikke gjør noen forskjell, at det er greit.Ikke tving den ut, men følg den. Hjelp oss å ikke være redde, å farge verden med utgangspunkt i oss, ikke å føle oss ekskludert. Og tilgi oss hvis vi ikke alltid er i stand til å fortelle deg at vi trenger deg. Hjelp din sønn, bror, datter i andre etasje eller noen som trenger det. Hjelp oss å spre dette budskapet på skoler, hjelp barn, bygg og lev i en verden der hvem som helst kan være fri, uten noen gang å skade noen. Hjelp oss til å være det du også vil være: glad. For «så lenge du ikke skader deg selv eller andre, er det ikke noe problem». God Pride-måned til alle sammen», fortsetter Cozzolino.

Interessante artikler...