Bildene på TV, stemmene på radioen, talene til voksne i parken: å komme i kontakt med informasjon om konflikten i Ukraina er uunngåelig, selv når du er liten. Å forklare krigen for barn uten å skremme dem, men å la dem forstå noe, er derfor en oppgave som alle foreldre må føle er av primær betydning.
Ikke si "Ikke bekymre deg" hvis stemmen din skjelver
«Tenk på at barn forstår selv når de virker distrahert. Kanskje ikke ordene, eller ikke alle, men tonen i stemmen og alle de ikke-verbale elementene i kommunikasjonen berører dem», forklarer Milena Spera, psykoterapeut, spesialist i livssykluspsykologi, hypnoterapeut.
Dette gjelder fremfor alt «for hva en forelder sier og ikke sier: hvis han sier «ikke bekymre deg», men stemmen og bevegelsene hans viser angst, forstår barnet angsten. Faktisk enda verre. I tillegg til angst, forstår han at forelderen ikke er sammenhengende». Verbal og ikke-verbal må samsvare hvis vi prøver å forklare krig til barn, men generelt når vi henvender oss til dem.
Aldri alene foran TVen
Men konseptet gjelder også journalistiske reportasjer om krigen i Ukraina. «Barn, selv om de allerede har kommet i kontakt med vold gjennom filmer og videospill, føler det spesielle klimaet som eksisterer på TV og radio i disse dager og forstår alvoret, at de er gamle nok til å forstå ordene eller mindre,» forklarer eksperten. Dette er grunnen til at det er viktig at de ikke er fordypet i en kontinuerlig informasjonsflyt, men at hvis de er foran TV-en, er det alltid en voksen med dem for å hjelpe dem med å tolke.
Krigsspillet for de minste
Hver alder har naturligvis sine grenser. Men rådet om å skape et rom og en tid for refleksjon gjelder alle: et øyeblikk der man kan stimulere barn med spørsmål og vente på deres. Når det gjelder de minste, kan denne plassen være leken: tegninger, historiebøker, men også spill kan bidra til å forklare krigen for barn. «For eksempel, og det er et verktøy som er mye brukt i psykoterapi, kan vi iscenesette en historie der dukkene eller lekebilene deres er hovedpersonene, en historie der vi krangler og prøver å slutte fred, selvfølgelig».
Opprett en plass for å snakke om det, alltid åpen
For eldre barn kan du prøve å gi en så enkel forklaring som mulig på hva som skjer, alltid i form av krangel, sinne, ønske om forsvar, med henvisning til episoder de har opplevd (« Husker du at gang du var sint, men så kom læreren og fikk deg til å slutte fred»).Spør barnet hva det synes om det det har hørt, fra deg eller fra andre. Og hvis han ikke svarer deg, spiller det ingen rolle, han vil vite at han kan fortelle deg eller stille deg spørsmål når han føler for eller trenger det.
Bøker som hjelper med å forklare krig for barn
Bøker kan være veldig nyttige, fra 3/4 år gamle. Som de foreslått av Giulia Giordano, barnehagelærer, som tar seg av bloggen "AlberoAlato" , dedikert til pedagogiske og leseforslag for barn og tenåringer.
For 3-6 åringer
– Elzbieta, Flon Flon e musette, AER (2004)
– E. Battut, War, Open City (2004)– M. Terzagli og M. Zurcher, Ina, alfabetmauren, AER (2001)
Fascia 6-9 anni
– G. Rodari, The war of the bells, EL (2004)
– Claude K. Dubois, Akim corre, Babalibri (2014) – P. Van Hest, ill. Aron Dijkstra, Imagine War, Clavis (2017)
Rekkevidde 9-12 år
– M. Morpurgo, syk. M. Lafirenza, jeg tror på enhjørninger, Rizzoli (2010)
– D. Calì og B. Serge, The enemy. Et eventyr mot krig, Middle Earth (2015) – J. Teller, ill. H. V. Jensen, Tenk deg at du er i krig, Feltrinelli (2014)
Hva kan vi gjøre
«Å takle spørsmål som krig og fred kan være anledningen til et viktig pedagogisk øyeblikk», fortsetter psykoterapeuten: «Det betyr å jobbe med temaer som medfølelse og nærhet». Det kan være nyttig og fint å formidle tanken om at barnet også kan gjøre noe på sin lille måte og invitere det til en praktisk gest: en tegning, et skilt å ta med til demonstrasjonen, en pose med klær eller spill å gi til flyktninger hans jevnaldrende.
Er du redd? Du har rett
Et annet grunnleggende råd, på dette som ved alle anledninger: «Valder alltid barns følelser: sinne, frykt, tristhet. La ham forstå at hans følelser har en mening, at det er norm alt, at du forstår ham, og faktisk benytt anledningen til å kommunisere til ham om nødvendig at du også føler den samme følelsen».Et lite triks for svært bekymrede mødre som har vanskelig for å forhindre at det lekker: innrøm det, men finn litt håp i den dystre følelsen. «Jeg foreslår at hvis en av foreldrene er mer engstelig, er det den andre som forklarer krigen for barna: det er viktig å hjelpe dem med å tolke hva de føler, men å redusere mengden av angst til et minimum. Prøv å formidle din tilstedeværelse, alltid ved deres side."
