Det spiller ingen rolle om det er inflasjon og å handle alt koster mer. Tonnene med mat som kastes bort av europeiske borgere hvert år når urovekkende nivåer: rundt 153 millioner tonn.
Og de verste dataene er at det er omtrent 15 millioner tonn mer enn den totale importen fra de 27 landene i blokken. For å si det enkelt: Vi kaster bort langt mer enn vi importerer.
Matsvinn: forstyrrende kvoter
Når det gjelder hvete, så, til tross for den nåværende matkrisen og den knappe tilgjengeligheten av enkelte råvarer i forskjellige områder av verden etter krigen, er det bortkastet i EU alene lik omtrent halvparten av eksport av Ukraina og en fjerdedel av EUs eksport av andre korn.
Dette er det som kommer frem fra en studie utført av Feedback Eu, en organisasjon opprettet for bevaring, beskyttelse og forbedring av miljøet til fordel for allmennhetens interesse i Europa.
En skandale som ikke respekterer matkrisen
«I en tid da prisene på hvete, mais og soyabønner har steget til å overgå toppene som ble nådd på høyden av den globale finanskrisen i 2008, og når levekostnadene har blitt nesten uoverkommelige, er det en skandale at EU kaster potensielt mer mat enn det betyr noe, sier Frank Mechielsen, direktør for Feedback Eu, til Guardian.
«EU har nå en flott mulighet til å sette juridisk bindende mål for å halvere matsvinnet fra jord til bord innen 2030, for å takle klimaendringer og forbedre matsikkerheten» la eksperten til.
Matprisene vil aldri gå tilbake til slik de var
Og dessverre, som Abdolreza Abbassian, en analytiker på kornmarkedet, forklarer til den engelske avisen, kan det hende at det ikke tar slutten av krigen å bringe prisene tilbake til en akseptabel situasjon. Fordi "problemet med energisituasjonen, transport og skipsfart ville forbli, for ikke å snakke om klimaendringer" .
Matsvinn er ikke bare forbrukerens feil
Ved tilbakevending til matavfall må det sies at ansvaret ikke kun ligger hos sluttforbrukeren. Tvert imot må du starte fra toppen av kjeden, dvs. næringsmiddelindustrien.
Som forklart av Olivier De Schutter, FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter, er det dyrere for landbruksnæringen å redusere avfall enn avfall. Videre, legger han til, er alle nå klar over at utløpsdatoer er satt for å tvinge folk til å kjøpe mer enn de faktisk kan konsumere.
En oppfordring om å tvinge ikke å sløse
EU Feedbacks appell til EU-kommisjonen om å regulere med presise regler reduksjonen av avfall med 50 % innen 2030, ble støttet av 43 økologiske ikke-statlige organisasjoner.
Tar i betraktning at EU-landene allerede hadde forpliktet seg til å halvere matsvinn som en del av FNs bærekraftsmål. Synd at resultatene aldri kom.
