Hva om alger var en løsning på miljøproblemer? I en verden der økosystemene er truet av klimaendringer, er det de som tror at den blå økonomien vil ta oss inn i fremtiden. Sjøen. Havene. Akvakultur.
Den drivende sektoren for den blå bioøkonomien angår alger, mikroalger og cyanobakterier, som det fremgår av EU-rapporten for 2021.
For å få en ide om fenomenet, tenk bare at produksjonen har doblet seg glob alt det siste tiåret, siden den økologiske interessen for akvatiske grønnsaker blomstret: som mat, som grunnlag for å skaffe biodrivstoff og bioplast og som et alternativ å absorbere karbonutslipp.
For å produsere ett kilo alger, brukes omtrent to kilo CO2. Skoger regnes som et naturlig forsvar i kampen mot klimaendringer, men forskere har oppdaget at alger er enda mer effektive til å absorbere karbondioksid, en av gassene som er ansvarlige for drivhuseffekten og derfor for økende temperaturer, fra atmosfæren: i motsetning til trær, de krever ikke ferskvann eller gjødsel og vokser mye raskere.
Imponerende økologisk potensial
Så morgendagens bord kan bli beriket med grønnsaker som ikke vokser på land. Den nederlandske biologen Ronald Osinga ved Wageningen University har beregnet at en undervannshage på 180 000 kvadratkilometer med sjøsalat (ulva lactuca) ville gi nok protein til hele verdens befolkning.
Den spanske eksperten Carlos Duarte gjenspeiler ham, som i 2021 ble inkludert av Reuters blant de 15 mest innflytelsesrike klimaforskerne i verden, og som sa til det amerikanske ukebladet Time magazine: «How we will feed yourself in 2050 in a måte som ikke skader miljøet? Det er bare én vei å gå: øke algekulturen».
Det er nå klart hvor mye forbruket av biffer og hamburgere veier klimaet. Som rapportert av en undersøkelse som dukket opp i Nature (januar 2021), kommer en fjerdedel av karbonet som kommer opp i atmosfæren for jordbruk og husdyr fra produksjon av rødt kjøtt, som bidrar til bare 1 prosent av energibehovet til de syv milliarder og et halvt menneske som bor på planeten.
Her er en av grunnene til at det vitenskapelige samfunnet inviterer vestlendinger til å fokusere på et grønnere kosthold, og husk at et overskudd av kjøtt ikke engang er bra for helsen.
For å gi deg en idé inneholder mange tang en proteinkvote med hele buketten av aminosyrer, som kan sammenlignes med biff. Og det økologiske potensialet er imponerende, både til sjøs og i tanken.
«Produksjon og høsting av alger har en lav innvirkning» skriver miljøforskeren og bloggeren Lisa Casali i sin siste bok The green consumer's dilemma (Gribaudo), en manual som er en gruve av tidsriktig informasjon for en større bevissthet i kjøp, avmaskering av fellene til markedsføring og den grønne fasaden (den såk alte greenwashing).
Vi leser at «alger fra italiensk produksjon, som økologisk Spirulina og Dulse-tang fra Middelhavet» nå er på markedet. Og igjen at «det er mulig å dyrke mikroalger hjemme: de krever ikke mye plass og utbyttet er garantert».
Samme omega-3 som fisk
Vakvatiske grønnsaker har interessante næringsstoffer, som henter fordelene som har kommet frem fra forskjellige studier, selv om alle må undersøkes og studeres videre: fordeler for blodtrykk og hjertehelse, mot diabetes, for brønnen - å være av tarm, for funksjonaliteten til immunsystemet.
Et sikkert faktum er at noen alger har de samme omega 3-fettsyrene som fisk, de langkjedede (DHA og EPA), mens det i andre vegetabilske kilder som valnøtter finnes alfa-linolensyre (ALA) ), som kroppen er i stand til å delvis transformere og deretter bruke, selv om effektiviteten i omdannelsen til langkjedet omega 3 avtar med økende alder.
Nori er rik, mye brukt i tilberedning av sushi og i forskjellige japanske retter, og Kombu, som er kommersielt tilgjengelig i pressede ark eller smuldret.
Flerumettede fettsyrer interesserer forskere av mer enn én grunn. Den første er at kroppen, når den har fanget dem til lunsj eller middag, ikke brenner dem for å produsere energi, men setter dem inn i cellemembranene. En annen er at de kan spille en viktig rolle i å slukke betennelse, forkammeret til kroniske patologier.
Jod, kalium og vitamin K
Alger har kalium, som også finnes i frukt og grønnsaker, men som utrolig nok mangler i det italienske kostholdet, som vist av dataene fra Istituto Superiore di Sanità. Og de har jod (og selen, som er relevant for å absorbere jod), et mineral som vi klarer å ta hovedsakelig fra marine organismer.
Ifølge Verdens helseorganisasjon er ernæringsmangelen på grunnstoffet alarmerende og konsekvensen er struma, dvs. en forstørret skjoldbruskkjertel, som rammer 10 prosent av italienerne.
Men bare overflod av jod i enkelte typer tang kan ha en skadelig effekt på de med skjoldbruskkjertelproblemer. Og det er ikke den eneste kontraindikasjonen. Tang gir vitamin K, men det kan samhandle med blodfortynnende medisiner.
Fiberen og metthetseffekten
Et poeng i favør av marine grønnsaker er tilstedeværelsen av fiber, som gir en metthetsfølelse og er avgjørende for helsen til tarmen og kroppen generelt. «En porsjon på to pund fersk tang inneholder mellom 2 og 6 gram, tilsvarende 25-75 prosent av tørrvekten» skriver ernæringsfysiologene i Smartfood-teamet til IEO – European Institute of Oncology.
«Spesielt er det løselig fiber: alginater finnes i brunalger som Kelp og Wakame, mens agar og karragenan finnes i rødalger som Nori og Dulse». Noen undersøkelser viser blant annet at alginater kan bidra til å kontrollere appetitten.
Bare en gang i uken
Så skal vi spise Wakame-salat som japanerne? Vil vi strø Spirulina-pulver på tallerkenene våre som om det var gryn? Vil tang zeppole, napolitansk gatemat, bli en nasjonalrett?
Før man berømmer supermaten, miraklenes mat, må det gjentas at helseproffene fortjener å bli gjenstand for andre studier, som understreket av en oversikt over dataene publisert av Nutrition Reviews.
La oss si at tang kan være en ingrediens som skal inkluderes i menyer, spesielt i en diett der animalske kilder reduseres. Ikke alltid, ikke for alle. For å være tydelig: Å spise skåler med tang hver dag er ikke en god idé.
For eksempel anbefaler British Dietetic Association ikke mer enn én porsjon tang per uke.
Spirulina, fra aztekerne til NASA
Når det er sagt, er marine grønnsaker fortsatt lovende for en mer planetvennlig fremtid, sammen med andre vegetabilske proteinkilder, det vil si belgfrukter, frokostblandinger, frø og nøtter.
Spirulina nyter en viss berømmelse, en encellet blåalge oppnådd i åpne tanker eller i lukkede dyrkingssystemer k alt fotobioreaktorer. Det ser ut til at det allerede ble brukt som mat av aztekerne og i dag selges det i form av tabletter, pulver, flak eller tilsatt produkter som pasta.
Spirulina-tilskudd er forutsett i NASAs romekspedisjoner, og det er bevist at det fjerner risikoen for underernæring hvis det inkluderes i kostholdet til afrikanske barn (2019-studie om næringsstoffer).
Men i det overdådige Vesten skylder kosttilskuddene som er populære blant idrettsutøvere og helseentusiaster formuen sin til dyder som delvis er sanne og delvis fortsatt skal demonstreres.
En siste merknad for veganere: de kan ikke stole på spirulina eller andre alger for å fylle vitamin B12-mangelen i kostholdet, siden det ikke kommer i en lett absorbert form.
Eliana Liotta er en journalist, skribent og vitenskapelig populariserer. På iodona.it og på hovedplattformene (Spreaker, Spotify, Apple Podcast og Google Podcast) kan du finne podcastserien hennes The good I love.Alle artikler av Eliana Liotta.
