Forurensning, mobilitet, type bistand i området og tilstedeværelse av ubeskyttede sykehjem. Tre år etter starten av pandemien, presenterer Cnr et "Covid-19 Atlas" om geografien til smitten i Italia.
Atlante Covid-19, Cnr forklarer den italienske pandemien
Studien foreslår en grundig overvåking av den første bølgen av SARS-CoV-2, valgt fordi den, i motsetning til de andre, var preget av total innesperring av befolkningen og utbruddet av ulike utbrudd. De to aspektene sammen var faktisk i stand til å avsløre skjørheten i moderne livsstil og dens punkter med størst sårbarhet, og bekreftet det nære forholdet mellom fysisk-territorielle aspekter og intensiteten av infeksjonen.
Den 24. februar 2020
24. februar 2020 kommuniserte Italia i media at de gikk inn i epidemifasen fra Covid-19. I det øyeblikket mente geografene at epidemien var et biomedisinsk problem og at den derfor burde behandles av leger, virologer, epidemiologer.
Snart skisserte imidlertid de territorielle forskjellene som viruset trakk i sin utvidelse og spredning, et artikulert rom av epidemien som vakte oppmerksomhet.
Fordi Lombardia var episenteret for smitten
Men etter noen uker, Lombardia ble det europeiske episenteret for Covid-19, begynte forskere å stille seg selv spørsmål. Spesielt på årsakene som kunne ha ført til en så vidtrekkende viral spredning i enkelte områder av halvøya, og skånet andre. Etter snart tre år har derfor forskerne i Det nasjonale forskningsrådet trukket konklusjoner.
Atlante Covid-19, de tre smitte-Italiaene
Mye interessante data kommer frem fra kartene. I mellomtiden tre forskjellige epidemiske situasjoner: et Nord-Italia, med et høyt absolutt antall infeksjoner, som ser Lombardia i sentrum med provinsene Milano, Bergamo og Brescia. Sentral-Italia, som viser en vedvarende smitte utelukkende i Roma og i noen provinser i Marche. Og til slutt, Sør-Italia, med øyene, som registrerer en liten smitte.
I den andre bølgen spredte smitten seg på den annen side og påvirket hele halvøya med topper i store byer og turistregioner som Sardinia eller Trentino-Alto Adige. Deretter ble spredningen ytterligere komplisert med ankomsten av varianter som økte smittsomheten til viruset, noe som gjorde det svært komplekst. Selv om, understreker forskerne, bør det likevel bemerkes at Lombardia aldri har mistet sin triste rolle som italiensk epidemi-episenter.
Hva favoriserte smitten
Kartene som er analysert i Atlaset gjelder imidlertid ikke utelukkende overvåking av smitte i Italia, men forklarer utviklingen i forhold til noen territorielle, fysiske og sosiale faktorer.
Studien viste at de morfologiske og klimatiske faktorene som påvirker forurensning og boligfaktorene som påvirker innbyggernes tetthet og mobilitet representerer årsaker som favoriserer smitte. Likevel må man ta hensyn til manglene og skjørheten i velferds- og helsevesenet på halvøya, i en tid da viruset kunne spre seg både internt til sykehus og til RSA.
En måte å oppleve byen på som må tenkes nytt
Epidemien understreket derfor, som ekspertene skriver ved avslutningen av studien, at «nettverksliv må tenkes om og administreres for å unngå risikoene som nettopp har gått over», spesielt i spesielt dynamiske og internasjonaliserte regioner, som f.eks. som de i Nord-Italia eller i storbyområder.
Samtidig understreket han imidlertid at «indre territorier, ansett som deprimerte eller tilbakestående med hensyn til utvikling, enten har vært mindre påvirket eller har hatt flere muligheter for forsvar. Og det er dette som støtter forskernes tro på at det vil være nødvendig å handle, bygge en ny utviklingsmodell, forskjellig fra storbymodellen, som ser på vårt territorielle mangfold og miljømessig bærekraft.
