Hva er forholdet mellom italienere og psykologen? Og mer generelt med mental helse? Noen dager før mental helsedagen og etter Romens Mental He alth Festival som arrangeres fra slutten av september til begynnelsen av oktober i Roma, er det på tide å trekke i trådene. Hvis det er sant at, som understreket av en Ipsos-undersøkelse, øker antallet italienere som tar bedre vare på psyken sin, spesielt blant kvinner og under 35-årene, er det imidlertid like sant at «vi er et folk som virkelig ønsker å gå til psykolog, men i et land der helsepolitikken ennå ikke legger tilstrekkelig vekt på mental helse», forklarer Carolina Traverso, psykoterapeut og mindfulness-ekspert.
Psykisk så vel som fysisk velvære
I følge det som ble rapportert av Ipsos-undersøkelsen, utført i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse, ser det ut til at italienere bryr seg mer om fysisk enn psykisk velvære.
Men samtidig øker antallet mennesker som begynner å bekymre seg for sitt psykiske velvære: «Undersøkelsen viser større oppmerksomhet hos kvinner og under 35-årene. Videre viste den samme undersøkelsen at 80 % av de intervjuede mener at psykisk og fysisk helse har samme betydning, og dermed gir oss håp. Kanskje bryter vi tabuet som inntil nylig så på psykiske problemer som noe som skulle holdes skjult under teppet fordi det var uforståelig, skremmende, uakseptabelt» forklarer psykoterapeuten.
Er psykologbonusen en reell hjelp?
En større interesse forsterket av den historiske perioden vi opplever: «Globalisering, pandemien, migrasjonsfenomenene og, i år, krigen i Ukraina har brakt oss mer i kontakt med vår og andres skjørhet, fører til at vi lever med en usikkerhet som mange av oss aldri hadde opplevd før» forklarer Dr. Traverso som fortsetter «I tillegg til dette er to store stigmaer.Den første er hvordan en person som tyr til psykoterapi oppfattes i samfunnet. Alle med et psykisk helseproblem kan urettferdig betraktes som upålitelige og farlige, og skjørhet i en hyperkonkurransepreget verden er skremmende. Problemet er at dette stigmaet ofte blir internalisert selv av de som kan få hjelp til å bli bedre, som ender opp med å tro at det å gå til psykolog er noe for svake mennesker som ikke klarer det på egenhånd" .
Det andre er et økonomisk problem. Selv i dag blir det å gå til psykolog sett på som en luksus, som en vei som ikke alle har råd til, for ikke å snakke om at psykiske problemer ofte anses som et innfall som bør gå over med litt god vilje.
«Det er imidlertid nødvendig å gjøre en observasjon. Hvis private psykoterapitilbud helt klart ikke passer for alle budsjetter, er det imidlertid sant at å vurdere økter som en luksus kan skjule noe som går utover de riktige økonomiske beregningene og i stedet være en måte å unngå å håndtere de mest skjøre delene.Dette er fordi psykologisk lidelse identifiseres som noe g alt eller skummelt, som vi foretrekker å ikke forholde oss til" .
Psykologbonus, hvor mye hjalp det egentlig?
Så basert på situasjonen, hvor mye tjente psykologbonusen? "Gitt boomen i søknader, har det gått langt i å gjøre folk oppmerksomme på deres mentale helse og behovet for å ta dette aspektet mer seriøst. Til dags dato vil imidlertid, som også erklært av regjeringen, de bevilgede midlene bare være tilstrekkelig til å dekke utgiftene til rundt 10 % av de som har søkt. Det er klart at midlene ikke vil være tilstrekkelige, men det er nødvendig å gå videre» forklarer eksperten.
Det vil si at det er nødvendig å revidere begrepet psykisk helse i Italia, omorganisere helsesystemet i denne forstand ved å øke investeringene for å øke antall tilgjengelige psykologer, psykoterapeuter og psykiatere slik at de kan jobbe permanent i nasjon alt helsesystem og gjøre tilgangen til disse terapiene enklere, forklarer eksperten.
«Vi trenger større investeringer i forebygging, jeg tenker på emosjonell opplæring i skolen men også på intervensjoner rettet mot å redusere sosiale og økonomiske risikofaktorer som kan påvirke psykisk helse negativt. Vi trenger strømlinjeformede prosedyrer som gir enkel og direkte tilgang til psykologiske behandlinger, akkurat som det skjer når vi må ta vare på vår fysiske helse. Psykologbonusen, som er et utmerket initiativ, fører med seg en byrde av byråkrati for pasienter og fagpersoner som kan hindre implementeringen. Det er viktig at beskyttelse av alles mentale helse ikke lenger anses å være en luksus. Langt ifra er det en investering i fremtiden og en moralsk plikt som bør styres av verdier som inkludering og beskyttelse av de som er mest sårbare, uansett opphav."
Hvordan er situasjonen i resten av Europa?
Ikke bare Italia.I følge den siste rapporten fra Verdens helseorganisasjon har én av fire mennesker psykiske problemer, og spesielt i Europa er forholdet én av seks, eller 84 millioner europeere. Og likevel, som den samme rapporten alltid påpeker, investerer europeiske stater bare 2 % i mental helse, og forvandler disse problemene til reelle funksjonshemninger nettopp fordi de ikke blir behandlet, som fordømt av WHO som k alte mental helse som medisinens Askepott.
«Blant europeiske land investerer Tyskland og Frankrike mer i mental helse mens Italia er på trettende plass, Luxembourg og Tyrkia på den siste. At italienere bekymrer seg mer er et tydelig tegn på vekst av uro» konkluderer psykoterapeuten Carolina Traverso.
